Fra gester til ikoniske verb

(skrevet av Sonja Erlenkamp og Guri Amundsen, videoer: Georg Lorentz Bjerkli og Magnus Fætten Aasen)

1. avsnitt: Har tegnspråk gester?

I tidligere kapitler har vi sett at det er menneskelig å gestikulere, og at det finnes ikoniske prinsipper for hvordan vi gestikulerer. Gester i forbindelse med talespråk er ikke språksymboler i vanlig forstand fordi de mangler grammatiske egenskaper. Årsaken til det er at talespråkene som har grammatiske egenskaper, danner konteksten for gestene.

Et eksempel: En person som snakker om hvordan det settes inn en vindeltrapp fra stua til etasjen over, vil svært ofte tegne spiralen i lufta når hun snakker om vindeltrappa. Ytringen: ”… og så har vi satt inn en vindeltrapp…” danner konteksten for spiralbevegelsen og tydeliggjør hva gesten står for, nemlig en vindeltrapp.

De ikoniske prinsippene for hvordan gester lages finner vi igjen i oppbyggingen av tegn. I tillegg har tegn sin egen grammatiske struktur som bidrar til å danne konteksten. Spiralbevegelsen fra eksemplet over hadde ikke vært nok i seg selv for å tydeliggjøre at det handler om en vindeltrapp på tegnspråk heller. Bevegelsen må settes inn i en kontekst.

Vi finner igjen de tre ikoniske prinsippene i norsk tegnspråk. Disse er:

• beskrivelse av form
• håndtering av gjenstander
• referanse til objekter (i språkvitenskapen kan også mennesker og dyr omtales som objekter) og deres bevegelse og plassering i rommet

Disse danner grunnlaget for tre tegnklasser (verbklasser) som vi har valgt å kalle:

• deskriptorer (beskriver form)
• manipulatorer (håndtering av gjenstander)
• substitutorer (referanse til objekter)

I teksten "fisketuren" av Georg og teksten "bilkjøring" av Magnus finner vi igjen alle tre tegnklassene.

Oppgave: se på begge to tekstene og

1. prøv å forstå innholdet

2. prøv å finne eksempler på alle tegnklasser i tekstene

I de neste avsnittene skal vi se på oppbyggingen og funksjonene til disse tre tegnklassene. Der vil du også finne løsningen på oppgave 2.